Fant

  Fant   

  omplassering av hunder

AKTIVISERING

 

Har du tenkt over hvor mange timer av døgnet hunden er overlatt til seg selv?
 Hvor mange timer den bruker til bare å ligge og sløve?
Det er kanskje ikke så rart det blir mange ”problemhunder”,
  - hunder som av kjedsomhet og frustrasjon finner på uønskede ting.
Jo mer tid vi bruker sammen med hunden vår,
jo mer vi lar den få bruke kroppen og hodet sitt slik at den blir fysisk og psykisk sliten,
jo lykkeligere er den, og jo enklere blir den å ha i hus. Og samtidig styrkes forholdet mellom hund og eier. 


 
 

Læring gjennom lek
Tenk litt over hvordan hunden blir aktivisert. Det bør være et mål og en mening med aktivitetene.
Dere bør ikke bare kaste baller og pinner til hunden, den bør også lære noe av kastingen.
Kaster dere en ball, så la hunden jobbe for å finne den.
Og bruk litt tid på å få hunden til å komme tilbake med gjenstandene.

 


Tips til mental aktivisering:

Finne igjen far eller mor:
La hunden se at et familiemedlem løper inn i skogen.
 Slipp hunden når mor eller far har gjemt seg.
La hunden jobbe selvstendig for å finne igjen den ”bortgjemte”.
 Masse ros og lek når hunden finner.

Lete etter gobiter.
Dette kan du gjøre både inne og ute.
La hunden se at du kaster små godbiter utover plenen.
Så slipper du den, og den vil nå bruke nesen for å finne igjen alle de lekre bitene.

Problemløsing.
Gjem for eksempel en velluktende godbit under en kopp eller lignende.
La hunden finne ut av hvordan den skal få tak i godbiten.
La hunden finne ut av hvordan den skal komme rundt et hinder i form av et gjerde, en hekk eller lignende.

Balansering
Ta dere fram i vanskelig terreng, hvor den kan balansere på nedfallstrær, hoppe, krype og  klatre.
Oppsøk en hundeklubb som driver med agility, og lær den agilityhinderene.

Innlæring av små kunster: 
Lære forskjell på høyre og venstre labb, lære å gå sik-sak mellom beina dine, rulle rundt etc.

 

 

Lete etter gjenstander (feltsøk)


Spor


Lydighetstrening


 
Bruk fantasien, og gjør noe dere begge synes er morsomt.

Rottweilere som går spor

SPOR INNLÆRING

Hvordan legges øvelsen opp?

ALTERNATIV 1
Medhjelper holder hunden i bånd, og forholder seg ellers helt passiv.
Du går ifra valpen i medvind, ca.60 – 80 skritt, og gjemmer deg bak en stein, en trestamme eller lignende.
Du forholder deg helt passiv, ikke lag lyder av noe slag selv om valpen skulle få vanskeligheter underveis!
Finn et sted å gå ut sporet som er slik at valpen ikke ser deg mer enn de første meterne.
Når du har kommet i skjul, slippes valpen i sporets start.
La den få jobbe selvstendig,
de fleste valper pleier å være ivrig etter å finne ut hvor mennesket deres har blitt av.
Det kan ta litt tid før den setter nesa i bakken, valpen prøver ofte både syn og hørsel før den prøver ut luktesansen.
Ikke hjelp den, hvis den ikke viser interesse i det hele tatt, eller begynner med andre ting, som å spise pinner etc.,
er det bedre å koble den igjen, la sporlegger komme fram fra skjulet sitt,
og heller prøve det samme en gang til.
Hvis den tar opp sporet, la den da få jobbe seg fram til sporleggeren uten at du forstyrrer den.
Når den finner mennesket sitt bak steinen, ta i mot den som om den har utført en kjempebragd,
og la den virkelig forstå hvor flink den har vært. Klapp, lek, ros, - kort sagt full pakke! …

 

ALTERNATIV 2
Dette alternativet forutsetter at du har en hund som har en gjenstand den vil gjøre ”alt” for å få tak i.
Du utnytter her hundens jaktlyst, som etter min mening etter hvert skal være det som driver hunden til å gå spor.

La en medhjelper holde valpen koblet.
Ta fram en lekesak hunden liker å leke med.
Denne gjenstanden skal være påmontert en snor, slik at den kan la seg slepe på bakken.
Lag en jaktlek med valpen ved at du beveger leken som et bytte på bakken.
Når du skjønner at valpen er tent på å få tak i leken, går du rolig ut sporet med leken slepende etter deg.

Ikke rop eller snakk til valpen når du går sporet.
Den skal være opptatt av leken, ikke av deg. Gå ca. 60 – 80 skritt, og legg leken fra deg.
Fortsett i samme retning 10 – 15 skritt, før du går i en bue tilbake til valpen (uten å komme for nær sporet du la ut.)

Koble fri valpen og slipp den i sporstarten.
Og gjør som i alternativ 1, altså la den jobbe selvstendig uten innblanding.
Finner den leken sin, og tar den opp, er det kjempeflott.
Lek da med valp og lekesak, slik at du virkelig forsterker det å finne lekesaken i sporet.
Skulle ikke valpen ta opp leken, men bare snuse litt på den, kan du gå fram til den og rykke litt i snora
for å få litt mer liv i gjenstanden, da pleier hunden å ville ”fange” den.
Og ikke glem å rose valpen, og leke med hund og lekesak .

 


ALTERNATIV 3
Er å bruke mat i sporet.
Gå et relativt kort spor, og legg små godbiter i fotavtrykkene dine.
Gjerne noen flere (eller hundens middag) som "slutt".
Du kan gjerne la hunden se at du tar med matskålen dens og går ut i skogen.

Vis med hånden mot bakken hvor sporet starter for å få hunden til begynne å bruke nesen.
Når hunden finner den første godbiten, vil den vanligvis fortsette å lete etter flere.
Fordelen med mat i sporet er at du får et såkalt dypt, rolig og nøyaktig søk,
 da hunden må ta det med ro hvis han skal finne alle godsakene.
Etter hvert som hunden blir dyktigere, kan du la avstanden mellom hver godbit bli lengre.

Angel går godbit spor 8 uker gammel :-)

ALTERNATIV 4
Det er også mulig å starte sporinnlæring helt på hundens egne premisser.
Har du en nysgjerrig valp som går og snuser og undersøker det meste, kan du prøve såkalt "spontanspor".
Da legger du et kort spor uten at valpen ser det, og så "går dere tur" vinkelrett, eller i mer slak vinkel inn på sporet.
(Du har selvfølgelig lagt godbiter og eller hundens lekesak i sporet.)
Hvis hunden viser interesse for sporet og begyner å utforske det, roser du den forsiktig.
Tar den ikke opp sporet, gjør det ingenting,
for du har jo heller ikke lagt inn noen kommando, eller bedt den om å utføre noe.

Etter noen få slike "spontanspor", kan du begynne å bruke ordet SPOR når hunden begynner å spore.

Innlæringsmetoden er i tråd med inlæringspsykologiens teori om at hunden prøver og feiler,
og velger den adferden som fører til noe positivt.
Er du ute etter å få en selvstendig hund som også kan ta egne initiativ, har jeg tro på denne innlæringsmetoden.
Det blir også minimalt med stress med denne metoden.

SPOR

 

Spor kan du begynne med når valpen er liten.
Den har ingen problemer med å bruke nesen sin, det er bare et spørsmål om å
lære den at det er mer lønnsomt å lete etter far eller ballen ved å gå spor,
enn ved å snuse formålsløst rundt.
Alle hunder kan gå spor, selv om ikke alle raser og individer tar ”poenget” like raskt.
 
 

 

 

Hensikten med sportreningen er primært å aktivisere valpen.
- La den få bruke hodet sitt til noe nyttig,
og la den få gjøre noe morsomt samme med mor eller far.
Dette styrker kontakten mellom valpen og dere,
samtidig som dere får en sliten og lykkelig valp når dagen er slutt.
Har du konkurranseinstinkt, er dette en gren i brukshundsporten som du også kan konkurrere i med hunden din.


Dere bør være to når dere skal la valpen prøve å gå spor de første gangene, slik at en av dere kan være hos valpen mens den andre ”går ut” sporet.

 

 

Hva er et spor?
Sporleggers egenduft som faller mot bakken i form av molekyler.
Vitringen fra kroppen blir hengende på gress og grener mens den daler mot bakken.
Fettsyrer trenger gjennom skosålene og legger igjen ”lukt”.


Hva skal valpen gjøre?
Den skal ved hjelp av nesen sin gå i dine fotspor og på den måten finne ut hvor du har gått,
og finne deg, eller en gjenstand, i enden av sporet.

 

 

FELTSØK

Hunden skal finne igjen gjenstander, som hansker, lommebøker etc. innenfor et definert område.
På konkurranser er dette området vanligvis 50x50 meter.
For at hunden skal vite hvor han skal lete, er dette området overtråkket på forhånd, slik at menneskefert ligger i området.


Hvordan begynne?
Lek med en gjenstand. Bruk gjerne en av hundens lekesaker i starten.
Når valpen har fått interesse for den, kaster du gjenstanden ut i høyt gress.
Slipp hunden. Har den interesse for gjenstanden, vil den nå løpe ut for å lete.
Hvis hunden finner og griper gjenstanden, roser du, og løper noen skritt ifra for å påvirke hunden til å komme tilbake til deg.

Du kan gjerne ha en annen gjenstand i hånden som hunden får bytte med når den kommer.

Hvis ikke hunden leter, bør du leke mer med gjenstander på forhånd.
Knytt en hyssing i lekesaken, og la hunden jakte på gjenstanden.
Dette pleier de fleste hunder å like, og du øker gjenstandsinteressen og lekelysten.
En annen metode for å få hunden interessert, er å være to, og kaste en ball mellom dere.
Ikke snakk til hunden. Dette gjør ofte at hunden blir interessert, den vil også være med i ”fellesskapet”.
Viser hunden interesse, kast ballen ut i gresset.
Hvis hunden nå løper etter og tar ballen, vanker det ros og lek.

 

 


Har du en nysgjerrig hund som er glad i leker og gjenstander, er det også mulig å starte innlæring på hundens egne premisser.
Du legger ut en av hundens lekesaker uten at hunden ser det, og lar den selv få ferten av denne og lar den få lov å løpe avgårde og lete etter den.
Dette forutsetter at du utnytter vindretningen. Gå i siksak når du går ut med gjenstanden, og gå i motvind. Ca 20 - 30 meter skulle være nok denne første gangen.
Hent hunden, og gå sakte mot "startpunktet.Stå stille i retning mot gjenstanden. Dersom du ser hunden får ferten av feltet og får gjenstanden i nesa, slipper du den bare uten å si noe.

Løper den ut og leter er det kjempebra! Husk massevis av ros dersom den finner gjenstanden.
Viser den ingen interesse for feltet du la ut, gjør det ingenting. Da bruker du bare en annen innlæringsmetode.

Når hunden løper ut og leter når den kjenner ferten av noe i motvindsøvelsene, legger du inn søk-kommandoen før du sender ut hunden.

 

 

Bruker du metoden med å kaste ting ut i gresset, og hunden leter hver gang, er tiden inne for å gjøre det litt vanskeligere for hunden.
Lek med en gjenstand. Ta bort hunden. La en medhjelper gå ca. 10 meter inn i feltet, ta frem hunden og la den se medhjelperen som kaster gjenstanden opp i lufta. Ta bort hunden igjen, la medhjelperen gå til enden av feltet (ca. 50 m ut) La hunden se medhjelperen kaste gjenstanden opp i lufta og "miste den på bakken". Medhjelperen går deretter tilbake til dere og står stille uten å interessere seg for, eller snakke til hunden. Du kan eventuelt ta bort hunden mens medhjelper går tilbake til dere. Så slipper du hunden uten å si noe. Løper den ut for å søke, er det kjempebra. Går dette bra, legger du etterhvert inn søkkommando før du sender hunden.
Neste trinn, er at hunden bare får se en medhjelper som står 50 m. ute i skogen og "mister gjenstanden".
Etterhvert forstår hunden at søk-kommandoen betyr at det er noe ute i skogen, og løper ut uten påvirkninger.

Er du alene og ikke har noen til å hjelpe deg, kan du binde opp hunden i feltstarten mens du går ut med tingene, gå rolig tilbake til hunden og slippe den ut for å lete.

Etterhvert har du flere gjenstander i feltet, og sender ut hunden for å søke flere ganger etter hverandre.

 

 

 

Tips
Når du "legger felt", tråkker du rundt i det området du vil hunden skal lete i. Gå i buer med gjenstanden du skal legge ut. Er dere flere som trener, så la alle være med og tråkke over området dere skal bruke.

Dette for å unngå at hunden sporer i stedet for å søke på overvær.
Lag feltene dine lange og smale, ca. 10 meter brede, og 50 meter dype.
Gjør du det på denne måten, vil du få en hund som søker rett fram. Det blir da lettere å få et system i hundens søk når det "blir alvor".

Det er også lurt å venne hunden til at den må løpe 40 - 50 meter ut for å finne noe.
Legger du feltene for korte under innlæringen, blir det vanskelig å få hunden helt ut på 50 meter senere.

Du kan godt trene felt selv om ikke hunden apporterer korrekt. For å få hunden til å komme til deg med gjenstandene,
kan du løpe litt bakover mens du roper på hunden når den har funnet noe.
Ha gjerne en annen lekesak med deg som hunden får i bytte for det den har funnet.
- Eller bytt gjenstanden med godbiter og ros.
Det skal være morsomt for hunden å gi deg gjenstandene, og den bør komme til deg med tingene den finner, selv om den da ikke avleverer korrekt.

Apport lærer du hunden et annet sted.(Hjemme, på treningsplassen el.) Når den kan å apportere korrekt, legger du inn apportkommandoen når hunden er på vei tilbake til deg,
og du får en korrekt avlevering også.

 


Systematikk i feltet
For at du skal være sikker på at hunden din søker gjennom et helt felt på 50x50 meter, bør du innarbeide et system i søket. Lær den at den får resultater ved å søke rett ut foran deg. Du kan gjerne tråkke over et felt på 50x50 meter, men legg gjenstander kun på en linje rett foran deg. Du kan gjerne bruke flere gjenstander, (f.eks på 50m, 40m og 30m) Send ut hunden. Hvis den søker andre steder i feltet vil den ikke få resultater, funn får den bare ved å søke rett fram. Denne øvelsen gjentar du mange ganger slik at hunden forstår hva som gir resultat.
Dersom hunden løper rett ut til 50m. før den begynner å lete bør du etterhvert variere hvor langt ut du legger gjenstander. Legg dem alt fra 1 meter til 50 m. ut.

Du kan også lære hunden å søke på vei inn til deg igjen når den ikke finner noe ute på 50m. Da sender du ut hunden på vanlig måte, men det ligger ingenting ute. Kast ut en gjenstand bak hunden (ca. 20-30m) uten at hunden merker det når den er på vei ut. Når hunden ikke finner noe ute på 50 m., vil den komme tilbake, og da finner den på tilbakeveien forhåpentligvis gjenstanden du kastet ut. Denne øvelsen gjør du også flere ganger, og etterhvert vil hunden lære seg å søke istedetfor bare å løpe tilbake til deg.

RUNDERING

 

Rundering eller søk, er en øvelse som går ut på å finne igjen mennesker ved hjelp av overvær
(i motsetning til sporsøk, da hunden søker med lav nese)
Og det er ofte denne metoden som brukes for å finne igjen mennesker som har gått seg bort. (I tillegg til sporsøk.)

Denne øvelsen krever at dere er flere, og det aller beste er å bli medlem i en brukshundeklubb,
hvor det finnes gode instruktører som kan hjelpe dere i gang.

Hvis du bare vil la hunden søke for moro skyld, kan dere la hunden se at et familiemedlem løper inn i skogen og gjemmer seg,
og deretter slippe hunden slik at den får lete etter den gjemte.
Men, hvis dere har lyst til å konkurrere, eller å utdanne hunden til redningshund, bør dere få rettledning i søksarbeidet av kyndige instruktører.

Her Runderer Nemus som gutten til dagelig blir kalt, han heter Blue Herod's Nostredamus og Eier Lone s. Bertelsen

Hva er IPO?

IPO betyr Internasjonal Prufung Ordnung, eller International Prøve Ordning. Vi har i Norge valgt å  bruke forkortelsen RIK, eller Regler for Internasjonale Konkurranser.

IPO er i dag verdens største brukshundsport hvor programmet utøves i alle land tilsluttet FCI. 
RIK er en samlebetegnelse vi har valgt å bruke i Norge, for alle prøver som hører inn under det internasjonale prøveprogrammet.

SchH og BHP var tidligere tilsvarende type program som IPO, det var kun nyanser som skilte disse programmene fra hverandre. IPO, BHP og SchH utføres i dag etter samme regelverk.

IPO er en konkurranse/ prøveform hvor i utgangspunktet alle raser kan delta. Det er viktig å merke seg at det er først i IPO/SchH/BHP III at man offisielt kaller det konkurranse, IPO/SchH/BHP I og II er kun prøver.

IPO programmet er også det mest brukte instrumentet i verden ved selektering av avlsdyr, men da selvfølgelig med en annen bedømning/ vurdering enn ved konkurranse og i kombinasjon med en avlskåring.

Det som gjør IPO til en nyansert/ krevende hundesport er de tre forskjellige disiplinene som til sammen utgjør konkurranse- og prøveformen IPO. Disse tre disiplinene er A)=Spor, B)=Lydighet og C)=Bitearbeid. Alle tre disipliner er i utgangspunktet likeverdige og man må være like god i alle disipliner om man ønsker å hevde seg i denne sporten. I tillegg til IPO som prøve-og konkurranseform,(A, B og C), finnes det også andre og mindre krevende prøveformer innen IPO programmet man kan begynne med. Disse er;

BH /FP
eller ferdselsprøve som vi kaller det, er en prøveform som har sin tilhørighet til IPO systemet. Fra 01.07.01. vil det være et krav til alle hunder som stiller til start i IPO programmet (A,B,C) om å ha bestått sin BH prøve. Her tester man hundens reaksjoner i miljø,(bymiljø), i tillegg til hundeførers generelle lydighet og kontroll på sin hund.

SL
er en Spor-Lydighetsprøve, dette er en populær prøveform ute i verden. Mange velger å starte i SL før man går videre.

Begynnerprøve
er en annen type prøveform innen IPO systemet, det arrangeres begynnerprøver i alle tre disipliner, A, B og C. Disse begynnerprøvene har færre momenter i hver disiplin enn i IPO programmet, og anbefales til de som ikke ønsker å "hoppe" rett ut i det.

AD/UHP
eller utholdenhetsprøve er en annen form man kan prøve sin hund i innenfor IPO, dette er en prøve hvor hund skal følge sin syklende fører over en distanse på 20 km. Denne distansen skal gjennomføres på av dommer anvist tid. Under og etter prøven kontrolleres hundens fysiske og
psykiske tilstand.

SPH/FH
Sporhund eller fertenhund prufung som det heter på tysk kan være et glimrende alternativ for de som ønsker å prøve sin hund i et internasjonalt sporprogram. Sporene ligner de som man ser på IPO men er noe lengre med flere vinkler og gjenstander. Det arrangeres også VM for alle land tilsluttet FCI i dette sporhundprogrammet.

Det er verdt å merke seg at prøveformene innenfor IPO programmet faktisk er stambokberettigede titler, disse tillegges stor betydning ute i Europa. Det er da spesielt IPO 1, 2 og 3 sammen med internasjonal kåring som er viktig for hundenes avlsverdi, men også BH og UHP er titler av betydning.

Krav som stilles til de som ønsker å trene eller avlegge en IPO prøve;
Hundefører skal ha plettfri vandel samt være medlem av hundeklubb som er tilsluttet NKK. Hundefører skal også være anbefalt fra klubbens RIK-ansvarlig.

Hundefører skal ha deltatt på og gjennomført RIK-grunnkurs som går over tre dager. Dette er en forholdsvis omfattende utdanning av hundefører som omfatter generell informasjon om programmene og om treningsmetoder. Kurset tar også for seg hvordan hunden reagerer på ulike typer av stimulans under trening. I tillegg til en teoretisk del består også kurset av en praktisk del hvor fører, under veiledning av instruktør, arbeider med sin hund.

Hunder som skal avlegge prøve må ha bestått sin ferdselsprøve, FP (fra 01.07.01.). Tidligere måtte hunder ha bestått funksjonsananlyse eller karaktertest for å delta. FP er en grunnleggende prøve for de hundene som skal utdannes innen IPO systemet.

RIK-ansvarlig i klubben eller figurant skal vurdere hunden i forkant og underveis av trening. Hunden skal besitte rimelig gode forutsetninger for delta på trening i gruppe C. De aller fleste hunder av brukshundrase har imidlertid dette.

Meg og Eddy på Grunnkurs i RIK, Eddy elsker og bite i bitepølsen.  Så det var kjempe gøy!

Oops! This site has expired.

If you are the site owner, please renew your premium subscription or contact support.